Fra arkivet – september 2019

Park er 16 år og midt på rangstigen i det sosiale hierarkiet. Han overlever på å ligge lavt, og ikke gjøre så mye ut av seg. Det vil si, overlevde. For en dag dukker det opp en ny jente på bussen. Hun er annerledes på alle måter man kan tenke seg, med klær fulle av lapper og på toppen av det hele har hun rødt år. OG hun setter seg ved siden av park! Katastrofen er en realitet. Hvem er jenta? Hvor kommer hun fra? Og viktigst av alt, hvorfor har han ikke hjerte til å flytte seg?

Dette er historien om hvordan det å vokse opp i forskjellige hjem, med forskjellig utgangspunkt kan være en utfordring, men også en styrke. Hvordan forskjellige perspektiver kan berike, men også skremme. For tør du satse på et forhold som ikke kan overleve, uansett hvor mye du ønsker det skal? Eleanor og park har ikke svarene, men de leter som besatt i denne vakre skildringen av møte med den store kjærligheten, og de første tegnene på at verden slett ikke er rettferdig.

Boken bytter mellom Eleanor og park sitt synspunkt, og vi får oppleve deres to veldig forskjellige virkeligheter. Den er brutal i møte med omsorgssvikt, mobbing og fordommer , og skyr ikke unna de vanskelige temaene. Samtidig er den skrevet med en optimisme og en utholdenhet som gjør at du aldri helt mister troen på lyset langt der borte

Språket er som Rowells andre bøker preget av mye dialog og unike beskrivelser. karakterene prater mye, hele tiden og du får veldig lyst til å prate med dem. Likevel blir de ikke oppfattet som lettsindige, men heller bare veldig ekte. For ekte mennesker prater jo, stort sett konstant.

Dette er boken du krøller deg sammen med en sen høstkveld, gjerne med et tykt teppe og en kopp te. For Eleanor & park er følsom og var, men samtidig ungdommelig frisk, og varmer godt når gradestokken kryper nedover.

Anbefales for alle som er, eller har vært tenåring