Fra arkivet – juli 2020

Jarle er 17, spiller i band, og er uenig med alle av prinsipp. Han har kjæreste, og en bestevenn som er enda mer friker enn han selv. Så møter han Yngve, som er alt han er imot, og verden eksploderer.

Det er tredve år siden 1990, og mye er forandret. Likevel snakker Jarle til deg gjennom årene, og kjernen av ungdomsopprøret er like aktuelt idag. Boken er skrevet med en overraskende omsorg, og treffer deg rett i hjertet, som lyn fra klar himmel.

Språket har tempo, energi, og humor, men ofrer ikke dramatikken for det. Noen ganger er det bare syttenåringer som vet hva ekte kjærlighet er, og er modige nok til å virkelig beskrive det. De tror i allefall på det selv.

Etter en liten ekstensiell krise, ved siste side, bestemte jeg meg øyeblikkelig for at denne boken skal være med hvor enn jeg drar i verden. Om ikke annet for å minne på hvor galt alt kan gå. Og hvor mye man ikke kan vite.

Unn deg denne leseopplevelsen, uansett om du har opplevd 1990 eller ikke. Jeg kan anbefale den på det varmeste.