Fra arkivet Mars 2020

Lærergutten Cem graver brønn med en gammel brønnmester i utkanten av Istanbul. Om kvelden forteller de hverandre gamle historier og drar inn til byen hvor det ligger et gammelt teater. Der blir Cem fascinert av en vakker rødhåret kvinne, og det leder til slutt til en uventet tragedie som kommer til å forandre livet hans for alltid.

Kontrasten mellom den vestlige historien om Ødipus og den østlige om Rostab og Sohrab rammer inn fortellingen om cem og livet hans. Forfatteren utforsker skille mellom myte og virkelighet, determinisme og fri vilje. Språket bærer preg av den sammenvevde fortellingen, og kan nesten minne om den direkte stilen som preger muntlige overleverte eventyr.

For en leser som ikke er så bevandret i tyrkisk kultur, er mye av historien ny, og gir en egen dimensjon til teksten. Jeg syntes starten var god, og slutten enda bedre, men at det gikk litt tregt i midten. Det er nok en smakssak, etter hva man setter pris på i en roman.

Cem er en intressant figur, som absolutt er verdt å følge, og avsløringene på tampen gjør historien fristende å lese på nytt. Jeg tror jeg ville satt mye mer pris på midten da, i og med at slutten gir et helt nytt rammeverk. Så, jeg kan anbefale denne for unge voksne, og oppover, særlig når tid ikke er en mangelvare.