Fra arkivet – mars 2020

Fire blad March vokser opp til å bli fire unge damer i amerika på 1800 tallet. Vi følger Meg, Jo, Beth og Amy gjennom utfordringer og gleder i denne oppvekstromanen av Alcott.

Det gjennomgående temaet i boken er godhet, og hvordan det er viktigere enn rikdom og overfladisk suksess. En klisje, kanskje, men little women er så koselig at jeg overser det glatt. For å like denne tror jeg du må ha god tid, for romanen går vesentlig treigere en man kan være vant med i moderne litteratur. Det er her så absolutt en styrke. Vi får god tid til å bli kjent med alle karakterene, og det er de som bærer boken, for mer sjarmerende persongalleri skal du langt ut på landet for å finne.

Selv om boken er publisert i 1868 er språket overraskende greit å henge med på. Det er vittig, varmende og til tider hjerteskjærende i sine nedstrippete fortellinger om kjærlighet og tap. Forfatteren forteller litt om alle fra et allvitende perspektiv, og plutselig kan hun henvende seg direkte til leseren. Det er litt annerledes enn jeg er vant til, men man sitter igjen med en følelse av at Alcott storkoste seg med skrivingen.

Boken er rett og slett en gavepakke av koselige figurer som flytter inn i deg. Det er fristende og favorisere Jo, som alltid har hodet begravet i en bok, men alle karakterene har nøye påpekte sterke og mindre sterke sider, og en hengivenhet ovenfor det gode i menneske. Det er lenge siden jeg har lest noe med et så tydelig budskap, og man blir litt dratt inn i den overveldende positive holdningen til livet. Det skader absolutt ikke.

Så hvis du i disse koronatider ønsker enn aldri så liten tidsreise kan jeg anbefale Alcotts klassiker på det sterkeste. Til tross for noen sterke scener, skal den passe til de fleste, så her er det bare å kjøre på. Det gjennomgående her er koslighet, og det kan man vel trenge nå. Det er også laget en film, men den har jeg ikke sett, så jeg tør ikke si noe om det