Fra arkivet – Desember 2019

Da Richard Papen havner på den eksklusive privatskolen han egentlig ikke har råd til, blir han fascinert av en liten gruppe studenter. De er unge, selvsikre og håndplukket av læreren for å fordype seg i gresk. Snart finner han ut at de ikke nøyer seg med å studere de klassiske tragediene, de tar nemlig del i en selv. De har allerede begått ett mord, og planlegger et nytt. Men klarer Richard, som er blindet av den intellektuelle tåken som omgir dem og se gjennom fortryllelsen? Eller blir han selv en morder?

Da er bakteppe satt for en roman uten like. Tart skildrer et romantisert og forunderlig universitetsmiljø. Det setter tonen for resten av boken, og innhyller verket i en helt egen atmosfære. Jeg kan levende se for meg de forskjellige karakterene, og deres eksentriske væremåter og særegenheter.

Likevel går ikke alt på skinner ved Hampden College. Man merker tidlig at det er noe som skurrer. Som et monster under en blikkstille havoverflate ligger det og lurer. Jeg må innrømme at jeg ikke enda har funnet ut hva, men holder pusten i spenning.

Men likevel er det ikke gåten som får meg til å fortsette å lese denne. Det er verdenen og persongalleriet som virkelig engasjerer, og gjør det fristende og flytte inn i en av universitets studenthybler. Det er noe overomjordisk fascinerende, med disse noe unødvendig erkeintelektuellue som virkelig står i en særklasse. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg får voldsomt lyst til å studere noe helt håpløst pretensiøst og unyttig.

Uansett, en leseopplevelse som virkelig kan anbefales! Hvis du ikke har lest den kan den trygt settes på listen for 2020.