Good Omens – Neil Gaiman & Terry Pratchett

Fra arkivet – Oktober 2019

I den eneste presise profetien (den fine og nøyaktige profetien til Agnes Nutter, heks) så går verden under neste søndag. Alt går helt og fullstendig etter den himmelske planen. Trodde de. For en demon som er litt for glad i livet på Jorda har begynt å bli litt vel god venn med en boksamlende engel. Du vet det type vennskap som oppstår etter 5000 år som erkefiender? Og de er egentlig ikke så keene på at jorda skal gå under helt enda. I tillegg ser det ut som de lettere satanistiske nonnene har forlagt The Antichrist. Så dette er starten på et litt uvanlig samarbeid, og undergangen da så klart.


Henger du fortsatt med? Dette er ikke en bok man leser helt sånn uten videre. Den formodentlig flyter over av det jeg tror er referanser til gamle verk og skrifter, men de gikk dessverre langt over hodet på meg. Ikke at det egentlig gjorde noe, for dette er storartet underholdning. Med de rareste og særeste karakterene jeg har vært borte i på lenge og et latterlig komisk språk er tragedien fullkommen. Jeg lo høyt opp til flere ganger, og forfatterene har ypperlig timing på alle av vitsene. Det er sprøtt og merkelig og helt fantastisk.

Likevel er ikke Good Omens en dans på roser. Jeg må også innrømme at de gangene jeg var litt trøtt måtte jeg bla meg et par sider tilbake for å få med meg akkurat hva som skjedde. Språket er drivende men alle referansene gjør det noen ganger litt vanskelig å henge med i svingene. Jeg gleder meg allerede til å lese den på nytt, og forhåpentligvis forstå enda mer av denne overkomplisert historien.

Men ikke la det avskrekke deg! Good Omens fortjener all skryt og heder den har fått. Les den og les den igjen for dette var en fornøyelig opplevelse jeg kan anbefale til alle som er nogenlunde stø i engelsk og klar for en heisatur uten like.
Har du lest denne? Hva syntes du? Hang du med? Fortell!!


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *