Fra arkivet – juli 2019

Etter å ha vært gift i en halv evighet, velger Mia sin mann og gå fra henne, fordi han hadde blitt forelsket i en ung kollega som attpåtil er fransk. Mia går like gjerne fra vettet en kort periode, og nå følger vi henne imens hun prøver å komme seg opp på en metaforiske hesten igjen.

I denne boka er ikke handlingen så viktig. Det som stjeler showet, er språket, de litterære krumspringene og diktene som pryder sidene. Det gjør boka litt utilgjengelig til tider, men på det beste er den usedvanlig bra. Den er spenstig, direkte, og beskriver en kvinne helt utenom det vanlige, som berører temaer med en misunnelsesverdig letthet og finesse. Det er et spennede persongalleri, med karakterer som varierer fra urgamle bestemødre til fireåringer av både det virkelige og uvirkelige slaget. Boken tar ett oppjør med alt fra mannssjåvister til «ondsinnede hunddjevelser», en beskrivelse fra boken som refererer til en gjeng prepubertale fnisende tenåringsjenter.

Alt er likevel ikke bare solskinn. Noen ganger syntes jeg det går litt tregt, og selvom refleksjonene til tider er skarpe og treffende, blir de noen ganger litt utsvevende og får litt mer plass enn de fortjener. Jeg tar meg i å savne litt spenning og fremgang, men alt i alt en bra bok, som passer uansett hvordan din sivilstatus ser ut for øyeblikket.