Fra arkivet – Oktober 2019

Ilse bor i en bygård ved Grünerløkka. Hun elsker kjærlighetsromaner og er forelsket i nabogutten Herman. Det er bare en liten ting som skiller henne fra helt vanlige jenter i 1942. Stjernen i passet hennes.
Livet som jøde i det krigsrammede Norge blir vanskeligere og vanskeligere. Men likevel bekymrer Ilse seg mer over Herman, og helt dagligdagse ting. Men hva er det egentlig Herman bruker kveldene sine på? Og hvorfor dukket han aldri opp?

Dette er en frisk skildring av en ung jente og familiens hennes, i en særdeles vanskelig situasjon. Selv om man kan ane hvor det vil ende, er historien på grensen til uutholdelig spennende. Ilse er en jente det er lett og like, og man bare må vite hvordan det går med henne.
Dette er også en av de bøkene som holder deg våken lenge. Ikke bare fordi den er så engasjerende , men fordi tematikken er så mørk. Du blir dratt tilbake til andre verdenskrig og du føler at du ser ekte skjebner utspille seg. Ting som er skrekkelige i historiebøkene er enda verre her, og grusomheter blir nøkternt beskrevet.

Språket er nesten litt poetisk, og den måteholdne måten å fortelle om store fæle hendelser gjør dem bare enda sterkere.
Så les denne! Anbefales til alle over 12, for det er en litt skummel historie.
Tittelen passer jo også perfekt, en hustrig høstdag